Forfatter: Lars Eriksen, nordicnatureproject.com
Den norske turmatens tilstand er blitt et sørgelig skue. Særlig hvis man ser på det med ernæringsbriller. Det går stort sett i gryn, sukker, sjokolade og frysetørret gjørmepulver spekket med e-stoffer. Hvorfor har ikke mer naturlige, uprosesserte og rene råvarer funnet sin plass i turmatmarkedet?
Jeg er mye på lange turer, og har i flere år eksperimentert med egenkomponerte måltider ute i skog og fjell. Etter mye prøving og feiling har jeg funnet gode nisjeprodukter som oppfyller alle krav jeg stiller til ren turmat. I tillegg til kvaliteten på råvarene og næringsinnholdet, er kriteriene jeg vektlegger knyttet til vekt, holdbarhet, pakkbarhet og hvor enkelt det kan tilberedes.
Selv om kostholdsråd og progressive strømninger vil ha oss over på plantekost, har jeg ønsket å gå mot strømmen og sette søkelys på gode, animalske råvarer. Det samme som en fordums jeger ville kunne høstet direkte fra naturen og bearbeidet på tradisjonelle måter.
Mye av poenget med friluftslivet er tross alt å komme nærmere naturen, og da er det logisk at det bør gjelde for maten man tar med seg også.
Proteiner, fett og karbohydrater
For langturer i fjellet har jeg komponert en meny hovedsakelig bestående av minimalt bearbeidede animalske produkter. Den mest moderne delen av denne menyen er eggpulver fra frittgående høner. Dette produseres ved at eggemasse spraytørkes til pulver. En porsjonspakke tilsvarer 8 egg, og jeg bruker dette som basis i hovedmåltidene. Kjøttproduktene jeg bruker er tillaget på tradisjonelle måter med tørking og speking, og jeg har funnet noen flotte produsenter som har porsjonspakker av reinskjøtt, storfekjøtt og elgkjøtt som er perfekt for turbruk. Jeg tilbereder dette med Superfett fra rein eller elg, og det setter virkelig prikken over i-en.
Snacks og mellommåltider er også viktig på tur.
Til dette er jerky og pemmikanlignende produkter glimrende. Historisk sett har dette vært overlevelsesmat i villmarka. Amerikanske urfolk utviklet svært holdbar pemmikan ved å blande tørket og knust kjøtt, ofte fra bison, med smeltet fett og noen ganger bær. Dette ble også tatt i bruk av europeiske utforskere og pelsjegere på 1700- og 1800-tallet, og senere i polarekspedisjoner. Blant annet brukte Roald Amundsen pemmikan som en essensiell del av provianten på sine reiser.
Selv om jeg prioriterer protein og fett som drivstoff, tar jeg også med litt søtt i form av honning og tørkede bær. Påfyll av naturlige karbohydrater er ikke å forakte når man går langt med tung oppakning. Den nye favoritten til kveldsbålet er varm blåbærsuppe med honning. Ved siden av spikker jeg noen gode skiver av et helt stykke tørka reinskjøtt eller reinhjerte og
bruker honningen som dip. Nydelig smakfullt!
Alternativ til kaffe
Morgenkaffen er en klassiker på tur, men noen ganger kan særlig kokmalt kaffe bli litt for mye for magen. At næringsverdien også er svært lav gjør det ikke bedre. Derfor har jeg begynt å variere kaffedrikkingen med buljonger av Superkraft som jeg også tilsetter en stor skje med Superfett. Her kan man blande varianter av elg og rein for å få en skikkelig villmarksdrikk, og samtidig en konsentrert kilde til proteiner, kollagen, aminosyrer, mineraler og vitaminer. Det er noe med denne smakfulle miksen som føles veldig riktig. Om det er placebo eller ikke er vanskelig å spekulere i, men ute i villmarka gir dette en energiboost som oppleves
å komme direkte fra naturen selv.
Naturlig spiskammers
I skog og fjell finnes også fantastiske råvarer som du ikke trenger å frakte med deg. Jeg har alltid fiskeutstyret med på tur, og belager meg ofte på ørret- eller røyefangst som supplement til provianten. På den måten kan man redusere vekten på det medbrakte, noe som er særlig gunstig på lange turer. Det er en herlig følelse å kunne fråtse i edelfisk som man har fanget selv. Jeg velger som oftest å trekke fiskestykker i kokt vann i ti, tolv minutter til de slipper beinet. Alternativt kan man steke hel fisk eller fileter i panna, men det har lett for å brenne seg da det er vanskelig å regulere steketemperaturen på bål eller primus.
Sommer og tidlig høst er det også bær- og sopptid som kan gi smakfulle bidrag til turmaten. Hvis man skal på langtur i bærterreng, trengs ikke medbrakte tørkede varianter. Blåbær og molter finnes i stort monn mange steder, og jeg tar med lette containere med skrulokk som jeg plukker i, og frakter med videre på turen. Spiselig sopp er litt mer sjelden vare, men finner man for eksempel kantarell, er dette flott å frese opp sammen med middagen.
Turmatmarkedet i endring?
De siste årene er mitt forhold til turmat permanent forandret. Jeg var lenge fanget i utvalget som finnes i sportsbutikkene og matvarekjedene, men nå kan jeg nyte den samme gode, næringsrike maten på tur så vel som hjemme. Innledningsvis stilte jeg spørsmål om hvorfor naturlige råvarer er så fraværende i turmatmarkedet. Årsaken er nok sammensatt, men det at matvaremarkedet generelt er så sentralisert og preget av noen få store aktører, spiller nok en stor rolle. Det er vanskelig for tradisjonelle småskala produsenter å komme til torgs slik systemet er satt opp. En annen viktig faktor er knyttet til pris og tilgjengelighet. Masseprodusert turmat er relativt billig, og det finnes nærmest overalt. Nisjeprodukter er vanskelige å finne, og som regel mye dyrere.
Men de gode, rene råvarebaserte produktene finnes der ute, og forhåpentligvis vil flere turmatprodusenter omfavne en mer tradisjonell og mindre prosessert tilnærming til produktene sine i fremtiden. Ansvaret ligger også hos forbrukerne. Etterspørsel kan styre tilbudet, og hvis flere ser verdien av gode råvarer til turbruk, så kommer produsentene etter.
Tilbake til røttene
På en måte har tilknytningen til naturen blitt sterkere gjennom alle disse produktene jeg har sporet opp og tatt i bruk. De føles svært passende til formålet. Samtidig responderer kroppen åpenbart bedre på et renere drivstoff.
Hvorfor det er slik kan jo ha sin naturlige forklaring. Gjennom det aller meste av menneskehetens historie har vi fått maten direkte fra naturen. Protein og fett har hovedsakelig kommet rett fra dyreriket gjennom jakt og fiske. Karbohydratene fikk vi fra frukt, bær og nøtter i de korte periodene på året da dette var modent. Ved å bruke produkter som i størst mulig grad etterligner det mennesker har levd av i årtusener, så oppleves det på mange måter svært riktig. Som en kobling tilbake til røttene. Til en tid da vi var natur, og ikke bare oppsøkte den sporadisk.
Oppskrifter på naturlige middager på tur
Fjellmiddag av rein
• En pakke Friluftsmat - Eggpulver fra frittgående høner
• En pakke Reinskjøtt - 100 gram i skiver fra Tørka Kjøtt
• En spiseskje Superfett av reinsdyr
• En spiseskje Superkraft - Reinsdyr med havsalt
• En teskje Superinnmat - Organmiks av reinsdyrkalv
• Revet parmesan eller annen tilsvarende ost
Skogmiddag av elg
• En pakke Friluftsmat - Eggpulver fra frittgående høner
• En pakke Speket Elg - 100 gram i skiver fra Vilteksperten
• En spiseskje Superfett av elg
• En spiseskje Superkraft - Elg Skogen
• Revet parmesan eller annen tilsvarende ost
Slik gjør du:
Bland ut eggpulver med litt vann. Tilsett gradvis to, tre desiliter og visp til en jevn, tyktflytende røre.
Bruk en non-stick panne eller gryte og smelt Superfett over lav varme.
Hell over den flytende røren og bruk en stekespade av tre til å skyve rundt til du får en gjennomstekt eggerøre.
Rør samtidig inn Superinnmat og/eller Superkraft.
Tilsett tørka reinskjøtt eller speket elgkjøtt.
Dryss over revet parmesan og eventuelt litt salt.
I rett sesong kan man også bruke selvplukket tyttebær eller gode sopper som smakfullt tilbehør.
Voila! Et mettende, næringsrikt turmåltid som smaker av norsk natur. Enkelt å tilberede, holdbart på lengre turer, lett å pakke med seg i sekken og som samtidig støtter småskalaprodusenter som bruker rene råvarer.
Villmarkspakken: Ren kraft fra norsk natur
Vår unike villmarkspakke er skapt for deg som setter pris på ekte, næringsrik mat på tur. Her får du tre håndplukkede produkter som gir kroppen akkurat det den trenger når du er ute i naturen:
Comments